Har du ikke sluttet å røke ennå, spurte en god venn av meg, idet vi nesten løp hverandre over ende i trengselen i Lille Grensen. Jeg var iferd med å fyre opp dagens filterrøyk nummer enogtyve, eller muligens treogtyve.
Liker ikke aktiv avvenning, parerte jeg, og det kunne vært forbannet godt å skylle nikoen med en duggfrisk halvliter!
Damper ennå selv, forsatte min venn.Har gått over til "Cuba-tømmer", gliste han og dro opp en velvoksen sigar. Men disse fortærer jeg helst sittende, ved et bord. Kom, la oss dra bort til Høybråten.
Er du gått fra vettet, ropte jeg. Det var jo KrF-toppen som laget all elendigheten for fire år siden. Tenner du så mye som en sneip på Stortinget, melder han deg til politiet!
Det blir garantert ingen problemer, fortsatte min venn. Hos den liberale Høybråten er det dama som bestemmer, og hun heter Mona Lisa.
Dermed dro han meg i armen og satte fart mot det store restauranthuset i krysset Grensen/Øvre Slottsgate, hvor munter stemning spredte seg fra uteserveringen, mot gågaten. Nå husket jeg også at restaurantens innehaver fikk mye oppmerksomhet da han oppkalte fortauskafeen etter Røykelovens far. Naturligvis hadde jeg vært her, mange ganger. Særlig om vinteren, når Mona Lisa Huset lar kilowattimene rase gjennom måleren, for å gi gjestene vårfornemmelse selv om gradestokken viser 15 blå.
Har du forrresten prøvd hovedrestauranten i annen etasje?, spurte min venn. Den er deilig, sjarmerende, og et av de bedre steder i byen for italiensk mat. Her får du det meste, fra rimelig pizza og pasta til den møreste filét, som heller ikke koster skjorta. Mona Lisa kom til byen for over 20 år siden, ble kjempepopulær, og har vært det siden. I løpet av årene har hun også lært seg lutefisk og pinnekjøtt – og i julebordsesongen er det stinn brakke her!
Vi nøt en treretters til under 300 kroner, med fortreffelig lammekjøtt til hovedrett. Slike tilbud får man ofte i Mona Lisa Huset. Jeg snudde meg mot veggen og Mona Lisas portrett, og hadde en fornemmelse av at damen ville mer enn å smile, men at hun ikke helt turte å slippe seg løs…
Hva tenker du på?, spurte min venn.
At Mona Lisa har lyst til å kysse meg, men at hun ikke tør på grunn av Høybråten!
Den gode, toscanske vinen må ha gått deg litt til hode, sa min venn, mens han ristet lett på sitt eget hode. For øvrig er det en smal sak å betrakte stor sensualitet, når vi kommer til Beirut litt senere i kveld.
Vi har da vel for pokker ikke tenkt å dra til Midt-Østen nå i dag, ikke lar det seg gjøre heller. Hvor mye har du egentlig drukket?
Hvis du følger med meg to etasjer ned her i Mona Lisa Huset, kommer vi til Cafe Beirut, sa min venn med et bredt glis. Jeg garanterer deg, at maken til restaurant og meny har du sjelden eller aldri opplevd. Her hersker det ekte libanesiske kjøkken, og grillkjøttet tres ikke på spinkle nåler, men på sverd slik man gjør det i Levanten.
Men sensualiteten da, har du glemt den?, mumlet jeg.
Du er ikke i Midt-Østen uten å oppleve magedans, og i Cafe Beirut bør du helst spise før den lekre danserinnen gjør sin entré, ellers lar du maten bli stående til den blir kald.
Mona Lisa Huset er litt av et hus, måtte jeg innrømme; Men trengte ikke engang passere Grensen for å komme til Libanon…
Og du som er natteravn bør jo ferske ut Chateau Night Club i toppetasjen – et av byens hotteste spots, smilte min venn. Men jeg har en mistanke om at der har du forlengst vært.
Stemmer det, svarte jeg. Siste gangen ble jeg temmelig sulten også. Og vet du hva: Ikke nok med at du får lov til å røyke hos Høybråten, han serverer deg også småretter og á la carte helt frem til klokken tre om morgenen. Det burde jaggu vært Mona Lisas mann som satt på Tinget!
av 0 lesere
Legg igjen en kommentar